2 dager i mitt lille paradis...
der en halvmåne danner lange skygger midt i den mørskeste natten
der det glitrer i en million små rimkrystaller
der kuldegradene sniker seg inn så nasen fryser
der en ikke hører noen biler
der en ikke ser noen gatelys
der det er bare deg, og Guds underfundige natur
der bare fossen durer
der bare en stemme synger
til deg Gud

på slike dager irriterer det meg grenseløst at jeg ikke bare er ute! At jeg på noen som helst måte kan finne på å gå inn i en overopphetet stue og se på film eller sitte i sofaen på hytta å lese pensum med en lillebrors irriterende fingrer som angriper meg i et sett. Eller at jeg i det hele tatt kan finne på å reise hjem igjen...

Når jeg er der vil jeg bare være der
Da vet jeg at det er det riktige
Der er det bare meg og Deg
Her er det så mye annet

2 nye alternativer om hva jeg kan bli:
- bilkræsjer..
- overta gården til onkel i Sirdal, starte retreatsenter, gå lange turer, tilbringe livet i stillhet sammen med Ham jeg elsker, nyte Hans utrolige skaperverk, prøve å passe litt på hans utrolige skaperverk så det ikke blir en millionhyttelandsby med innlagt strøm, vann og kloakk..

men kanskje er jeg for lat, kanskje sitter jeg likevel bare inne foran skjermen, kanskje jeg kommer til å savne statoilkakaoen, forro-dansen, bussturene, menigheten, alle vennene mine, butikkene osv...

Å joda bildene lyver litt...glemte kamera, så dette er mitt lille paradis i Sirdalen vinteren for noen år siden...nå er det dessverre bare rim og is, ikke det, elsker stedet uansett!